Politikk

29/06/2009 :: Politisk system: Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Manuel Zelaya Rosales, 27. januar 2006
Regjeringssjef: President Manuel Zelaya Rosales, 27. januar 2006
Utenriksminister: Ángel Edmundo Orellana Mercado, 1. februar 2008

Politiske partier  

Forrige nasjonale valg (dato): 27. november 2005
Neste nasjonale valg (dato) :  November 2009

DEN POLITISKE SITUASJONEN
Honduras har en kort demokratisk historie tilbake til 1982, men først på 1990-tallet kunne man se begynnelsen på en reel demokratiseringsprosess uten militærets innflytelse. Etter grunnloven av 1982 ligger den utøvende makten hos presidenten, lovgivende hos parlamentet og den dømmende makta hos domstolene. Presidenten er både stats- og regjeringssjef. Nasjonalforsamlingen, Asamblea Nacional, består av et kammer med 128 representanter. Honduras politiske forvaltning er inndelt i 18 fylker ledet av guvernører utvalgt av presidenten. Fylkene er oppdelt i distrikter som i sin tur er delt i ulike kommuner. Lokaldemokratiet har gradvis styrket seg de senere år etter at en desentraliseringsprosess påbegynte på 1990 tallet.

Honduras skiller seg fra nabolandene El Salvador, Guatemala og Nicaragua ved at landet ikke ble rammet av intern væpnet konflikt under den kalde krigen. Det er to hovedpartier i Honduras som har dominert det politiske landskapet i over hundre år: Partido Liberal (PL) og Partido Nacional (PN). Begge ligger godt til høyre, og det er små ideologiske forskjeller mellom dem, men PN er noe mer konservativt. Av de sju presidentvalgene siden gjeninnføringen av demokratiet i 1981 har PL vunnen fem (1981, 1985, 1993, 1997 og 2005) og PN to (1989 og 2001). Tradisjonelt har regjeringene støttet fordeler for næringslivet og ikke gjort stort med den svært ujevne fordelingen av ressursene.

De tre andre politiske partiene med representasjon i Kongressen ligger på sentrum/venstre-siden. Til tross for disse partienes lave representasjon (til sammen 11 av 128 representanter) har de med dagens todelte Kongress avgjørende stemmer i vippeposisjon. Det siste parlamentsvalget i november 2005 førte til en økning i tallet på kvinner i Kongressen fra 6 % til 23 %.

27. januar 2006 overtok Manuel Zelaya Rosales fra Partido Liberal (PL) som Honduras sin president, etter at han vant valget i november 2005 over hovedmotstanderen Porfirio Lobo Sosa fra Partido Nacional (PN) med 3,7 % stemmeovervekt. Men det lyktes ikke PL å få flertall i Kongressen, der regjeringspartiet har støtte av 62 av 128 folkevalgte mot opposisjonens 55. Regjeringen mangler derfor et klart flertall og er avhengig av de tre mindre partiene for å kunne få gjennomslag for sin politikk.

Honduras ønsker å være en drivkraft i den regionale integrasjonsprosessen og inntok formannskapet i det sentralamerikanske integrasjonssamarbeidet SICA for perioden juli til desember 2008. SICA samarbeidet ble formelt etablert i nettopp Honduras – Tegucigalpa protokollen av 1991. Samarbeidet tilstreber å oppnå bred regional integrasjon innen politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige temaer. Sammen med Nicaragua, Guatemala og El Salvador har Honduras en felles tollunion, med lette av grensekontroll og – avgifter landene imellom. Flyvninger mellom landene skal sees som nasjonale for å redusere hindringene for fri bevegelse av personer. Den siste perioden har vært preget av flere toppmøter med fokus på blant annet finanskrisen, sikkerhetsspørsmål, migrasjon, handel med Asia og forhandlinger med EU om en tilslutningsavtale. De mellomamerikanske landene gjennomførte den femte forhandlingsrunden med EU om en assosieringsavtale, med temaene handel, samarbeid og politisk dialog, som ble avholdt i oktober 2008.  Utsiktene til en avtale med EU representerer det største løftet i retning av en sterkere integrasjon i regionen etter at CAFTA-avtalen er i havn i de fleste av landene.