Politikk

24/01/2007 :: Politisk system:  Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Elías Antonio SACA González, 1. juni 2004
Regjeringssjef: President Elías Antonio SACA González, 1. juni 2004
Utenriksminister: Ministro de Relaciones Exteriores, Francisco E. LAINEZ Rivas, 1. juni 2004

Politiske partier

Forrige nasjonale valg: 21. mars 2004 (presidentvalg), 12. mars 2006 (kongress- og kommunevalg)
Neste nasjonale valg: Mars 2009 (president-, kongress- og kommunevalg).

Innenrikspolitikk
Det er to dominerende politiske partier i El Salvador - det høyreorienterte Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) og venstresidens Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN). Valget i mars 2006 innebar en ytterligere polarisering av salvadoransk politikk. ARENA har hatt regjeringsmakten i El Salvador i 16 sammenhengende år, en rekord for Mellom- og Sør-Amerika. I løpet av sine år ved makten har ARENA ført en økonomisk politikk med vekt på privatisering, makroøkonomisk stabilitet og frihandel og en utenrikspolitikk som i stor grad bygger på å ivareta et godt forhold til USA. Saca har riktignok gitt ARENA en ny sosial profil gjennom sitt sosiale program ”oportunidades”. Innsatsen er imidlertid langt fra tilstrekkelig til å bekjempe landets omfattende fattigdomsproblem, noe som ville ha krevd økte statsinntekter. El Salvador har den nest laveste skatteinngangen i Mellom-Amerika etter Guatemala, på beskjedne 12 % av BNP. President Saca har gjennomført reformer for å effektivisere skatteinnkrevingen og nye er annonsert. Han har imidlertid uttalt at han verken vil øke merverdiavgiften (statens største inntektskilde) eller skatt på inntekt i den resterende regjeringsperioden.
Med president Saca har ARENA opplevd en renessanse etter at FMLN stadig har vunnet terreng i parlaments- og kommunevalgene siden 1994. FMLN er resultat av en sammenslåing av fem geriljagrupper i 1980. FMLN har ikke hatt presidentmakten, men har derimot hatt ordførerembetet i hovedstaden San Salvador siden 1997. FMLN har høy oppslutning blant lavere middelklasse i urbane strøk. Partiet har vært preget av en serie interne stridigheter mellom de mer moderate reformistene, som nærmest kan kalles sosialdemokrater i skandinavisk forstand, og partiets venstrefløy som består av langt mer doktrinære kommunister. FMLN er i sterk opposisjon til regjeringens politikk for privatisering, frihandel og opptak av utenlandsgjeld, og har et ulikt syn på statens rolle og forholdet til USA. FMLN ønsker en styrking og desentralisering av staten og grunnleggende sosiale reformer. For å finansiere sitt politiske program går FLMN inn for en reform av skattelovgivningen hvor det skal legges større vekt på inntektsskatt og mindre vekt på indirekte skatter, hovedinntektskilden for staten i dag, som ifølge FMLN rammer de fattigste hardest.
På UNDPs Human Development Index for 2006 ligger El Salvador på 101. plass, foran Honduras, Nicaragua og Guatemala, men bak Costa Rica, Panama og Belize. UNDP anslår at minst fire av ti innbyggere lever i fattigdom og at to av ti lever i ekstrem eller absolutt fattigdom. El Salvadors utgifter til sosiale basistjenester (uttrykt i andel av BNP) er blant Latin-Amerikas laveste. Som mange andre latinamerikanske land har El Salvador også en svært ujevn fordeling av landets inntekter. De 20 % rikeste husholdningene oppebærer over 57% av landets inntekter, mens de 20% fattigste husholdningene bare oppebærer 2,9%.

Utenrikspolitikk
El Salvador er kanskje USAs mest lojale allierte i Latin-Amerika. USA er landets viktigste bilaterale handelspartner og USA yter betydelig bistand. I tillegg kommer de rundt to millioner salvadoranerne som bor i USA, og som bidrar med pengeoverføringer til den nasjonale økonomien tilsvarende over 16 % av landets BNP. Et godt forhold til USA er derfor avgjørende. El Salvador har støttet fullt opp om USAs linje i kampen mot terrorisme, og er det eneste mellom-amerikanske landet som valgte å beholde sine soldater i Irak da Spania trakk seg ut. Generell samarbeidsvilje fra salvadoransk side har ført til innvilgelse av midlertidig beskyttelsesstatus for salvadoranere ulovlig innvandret til USA (som tidligere var forbeholdt de enda fattigere honduranerne og nicaraguanerne). Ordningen ble etablert etter jordskjelvet som rammet El Salvador i 2001, og har siden blitt forlenget flere ganger.
El Salvador har pga. sitt relative industrielle overtak på de andre mellom-amerikanske landene vært en pådriver i regionen for fremme av frihandel og regional integrasjon. Sammen med Guatemala har El Salvador tatt initiativ til å etablere en felles tollunion, som foreløpig Honduras og Nicaragua har sluttet seg til. I første omgang har dette resultert i en avtale om å lette grensekontrollen og -avgifter landene imellom. Et annet fremskritt i den regionale integrasjonsprosessen var etableringen av fri ferdsel mellom El Salvador og Guatemala fra november 2004. En frihandelsavtale mellom USA og de mellom-amerikanske landene, samt Den dominikanske republikk (CAFTA) ble undertegnet 28. mai 2004, og ratifisert av El Salvador som første land i desember 2004. Avtalen trådte i kraft for El Salvadors del i mars 2006. Den salvadoranske regjeringen håper at CAFTA vil bidra til økte utenlandsinvesteringer i landet.

El Salvador har hatt en langvarig grensekonflikt gående med Honduras. I 1969 utkjempet de to landene den såkalte "fotballkrigen" om omdiskuterte grenseområder og konflikter oppstått etter at 300.000 salvadoranere hadde emigrert til Honduras på leting etter jord og arbeid. Den utløsende årsaken til krigen var nasjonalistiske følelser etter en serie av fotballkamper mellom de to landene. Honduras og El Salvador undertegnet en formell fredsavtale i 1980, hvor de ble enige om å fremlegge grensespørsmålet for Den internasjonale domstolen i Haag. I 1992 besluttet domstolen at 68% av det omdiskuterte området skulle gå til Honduras og resten til El Salvador, og i 1998 undertegnet Honduras og El Salvador en grenseavtale som skulle implementere denne beslutningen. Grensemarkeringen ble avsluttet i april 2006.

Honduras og El Salvador er forsatt uenige om fordelingen av territorialfarvann og fiskerettigheter i Fonseca-bukta på Stillehavskysten. El Salvador begjærte i september 2002 gjenopptakelse av saken for Den internasjonale domstolen i Haag. Domstolen avviste gjenopptakelsesbegjæringen i desember 2003. I oktober 2006 gikk El Salvador ut med krav på øya Conejo i Fonseca-bukta, noe som kom overraskende på Honduras som har ansett denne strategisk viktige øya som ubestridt honduransk.