Politikk

Politisk system: Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Manuel Zelaya Rosales, 27. januar 2006
Regjeringssjef: President Manuel Zelaya Rosales, 27. januar 2006
Utenriksminister: Ángel Edmundo Orellana Mercado, 1. februar 2008

De facto president etter statskupp 28.06.2009: Roberto Micheletti

Politiske partier  

Forrige nasjonale valg (dato): 27. november 2005
Neste nasjonale valg (dato) :  November 2009

Den politiske situasjonen
Honduras har en kort demokratisk historie tilbake til 1982, men først på 1990-tallet kunne man se begynnelsen på en reel demokratiseringsprosess uten militærets innflytelse. Etter grunnloven av 1982 ligger den utøvende makten hos presidenten, lovgivende hos parlamentet og den dømmende makta hos domstolene. Presidenten er både stats- og regjeringssjef. Nasjonalforsamlingen, Asamblea Nacional, består av et kammer med 128 representanter. Honduras politiske forvaltning er inndelt i 18 fylker ledet av guvernører utvalgt av presidenten. Fylkene er oppdelt i distrikter som i sin tur er delt i ulike kommuner. Lokaldemokratiet har gradvis styrket seg de senere år etter at en desentraliseringsprosess påbegynte på 1990 tallet.

Honduras skiller seg fra nabolandene El Salvador, Guatemala og Nicaragua ved at landet ikke ble rammet av intern væpnet konflikt under den kalde krigen. Det er to hovedpartier i Honduras som har dominert det politiske landskapet i over hundre år: Partido Liberal (PL) og Partido Nacional (PN). Begge ligger godt til høyre, og det er små ideologiske forskjeller mellom dem, men PN er noe mer konservativt. Av de sju presidentvalgene siden gjeninnføringen av demokratiet i 1981 har PL vunnen fem (1981, 1985, 1993, 1997 og 2005) og PN to (1989 og 2001). Begge partiene har røtter i næringslivet, som er dominert av honduranere med jødisk eller arabisk bakgrunn. Tradisjonelt har regjeringene støttet fordeler for næringslivet og ikke gjort stort med den svært ujevne fordelingen av ressursene.

De tre andre politiske partiene med representasjon i Kongressen ligger på sentrum/venstre-siden. Til tross for disse partienes lave representasjon (til sammen 11 av 128 representanter) har de med dagens todelte Kongress avgjørende stemmer i vippeposisjon. Det siste parlamentsvalget i november 2005 førte til en økning i tallet på kvinner i Kongressen fra 6 % til 23 %.

27. januar 2006 overtok Manuel Zelaya Rosales fra Partido Liberal (PL) som Honduras sin president, etter at han vant valget i november 2005 over hovedmotstanderen Porfirio Lobo Sosa fra Partido Nacional (PN) med 3,7 % stemmeovervekt. Men det lyktes ikke PL å få flertall i Kongressen, der regjeringspartiet har støtte av 62 av 128 folkevalgte mot opposisjonens 55. Regjeringen mangler derfor et klart flertall og er avhengig av de tre mindre partiene for å kunne få gjennomslag for sin politikk.

Zelayas regjering har ikke innfridd forventningene fra det sivile samfunn og folket generelt. Presidenten har byttet ut flere ministre i løpet av 2008, blant annet gikk utenriksminister Milton Jimenez av i januar i fjor, etter å ha havnet i basketak med politiet da han ble pågrepet for fyllekjøring. Jimenez ble erstattet av Ángel Edmundo Orellana. I tillegg byttet Honduras ut forsvarsministeren, helseministeren og arbeidsministeren. Samtidig ble Edwin Araque utnevnt til ny sentralbanksjef.  Regjeringen har blitt beskyldt for ikke å ha vist seg som handlekraftig og dedikert, men med medlemmer som følger sine egne interesser.  Økonomiske interesser - inkludert organisert kriminalitet, holder frem og har stor påvirkning på regjeringen og staten generelt. President Zelaya har lovet det sivile samfunn større innvirkning, flere og bedre tiltak mot korrupsjon og en mer helhetlig tilnærming til voldsproblemene ved sterkere fokus på de sosiale årsakene til volden. Men etter tre år i posisjon holder fremdeles voldsbølgen frem og menneskerettssituasjonen er urovekkende. Organisert kriminalitet, særlig knyttet til narkotika, har stor makt i Honduras, inkludert i Kongressen. Disse gruppene blir holdt ansvarlige for å bremse utviklingen i landet, som igjen leder til styringskrise og et svakere partisystem. Tilliten til president Zelaya synes lav hos folket når han nå går inn i det fjerde og siste året av sin presidentperiode.

30. november i fjor avholdt Honduras primærvalg, valg av kandidater som offisielt stiller som presidentkandidater, i forkant av president- og parlamentsvalget som avgjøres november 2009.  Regjeringen utsatte primærvalget noen uker pga. unntakstilstand i flere regioner av Honduras pga uværet i oktober og november. 60 valgobservatører fra OAS og et titalls fra andre organisasjoner bekreftet at valget ble utført etter internasjonale standarder og demokratiske prinsipper. Porfirio Lobo Sosa fra Partido Nacional (PN), som tapte presidentvalget for Zelaya i 2005, fikk 76,43 % oppslutning og Mauricio Villeda fra regjeringspartiet Partido Liberal (PL) fikk 51,43 % oppslutning. Sistnevnte representerer tilhengerne av nåværende visepresident Elvin Santos som ikke fikk stille til valg. Grunnloven i Honduras forbyr personer som har innehatt presidentembete å stille til valg inklusive Santos som har fungert for Zelaya i perioder.