Politikk

Normalisering etter statskupp
Ett og et halvt år etter statskuppet, fortsetter president Lobo sine anstrengelser for å skape forsoning i landet. Honduras’ regjering har fremdeles en vei å gå før den kan pårope seg å ha fullt ut normaliserte relasjoner til omverden. En uforutsigbar kongress og ulike pressgrupper fra sivilt samfunn, gjør jobben svært utfordrende for presidenten. Samtidig er det internasjonale samfunnet fremdeles splittet i synet på hvorvidt det er grunnlag for å normalisere de diplomatiske forbindelser med Honduras.

Ungt demokrati
Honduras har en kort demokratisk historie, og først på 1990-tallet kunne man se begynnelsen av en reell demokratiseringsprosess uten militærets innflytelse. Etter grunnloven av 1982, ligger den utøvende makten hos presidenten, den lovgivende hos parlamentet og den dømmende makten hos domstolene. Presidenten er både stats- og regjeringssjef og nasjonalforsamlingen, Asamblea Nacional, består av ett kammer med 128 representanter.
Det er to hovedpartier som har dominert det politiske landskapet i over hundre år: Partido Liberal (PL) og Partido Nacional (PN). Begge ligger solid til høyre, og det er små ideologiske forskjeller mellom dem. Begge partiene har røtter i næringslivet, som er dominert av honduranere med jødisk eller arabiskbakgrunn. Tradisjonelt har regjeringene støttet fordeler for næringslivet og ikke løst den ujevne fordelingen av ressurser og rikdom. Honduras skiller seg fra nabolandene El Salvador, Guatemala og Nicaragua ved at de ikke opplevde intern væpnet konflikt under den kalde krigen.

Statskupp 2009
28. juni 2009 ble daværende president, Manuel Zelaya, avsatt etter hans initiativ til å avholde en folkeavstemning for avgjøre om det skulle stemmes over å etablere en grunnlovgivende forsamling. Zelayas motstandere tolket initiativet dit hen at Zelayas mål var å sikre gjenvalg, noe som er ulovlig. Domsstolen fant forslaget lovstridig og søndag 28. juni 2009 rykket hæren ut til presidentpalasset og tvang president Zelaya til å forlate landet. Statskuppet ble fordømt av det internasjonale samfunnet, og ingen land anerkjente defacto-regimet. USA og de fleste mellomamerikanske landene, har nå normalisert sine relasjoner til Honduras. De fleste søramerikanske landene med Brasil og ALBA-landene i spissen, har stilt krav om at normalisering og gjeninntreden i OAS må baseres på at president Zelaya returnerer til Honduras og at alle strafferettslige anklager mot ham frafalles.

Ny regjering etter kuppet
Porfirio Lobo Sosa fra Partido Nacional (PN), ble tatt i ed som ny president i januar 2010. I det omstridte presidentvalget avholdt av kuppregimet i november 2009, vant Lobo med klar margin med 56,5 prosent av stemmene, mot 38 prosent av stemmene for Elvin Santos fra Partido Liberal (PL).  PN fikk 71 plasser mot PLs 45 i kongressen. I januar 2011 vedtok kongressen overraskende et forslag til grunnlovsendring knyttet til folkeavstemning om grunnlovsendringer, det samme forslaget som var en direkte forløper til statskuppet. Mange av de politiske kreftene, som våren 2009 stilte seg bak kuppet mot president Zelaya, har nå med rungende flertall (103 mot 25 stemmer) vedtatt at man skal kunne gjennomføre folkeavstemninger om mulig gjenvalg av en president.

Eks-president Zelaya befinner seg imidlertid fremdeles i eksil på Den dominikanske republikk. President Lobo har oppnevnt to advokater (utnevnt av staten) som skal representere eksilpresidenten i straffesaken mot ham selv. Zelaya har nektet å ytre seg i saken, angivelig på grunn av at han mener at straffesaken savner juridisk grunnlag i utgangspunktet. De utnevnte advokatene har bedt om annullering av anklagene mot eks-presidenten, mens påtalemyndigheten, via media, fullstendig avviser dette.

Politisk system: Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Porfirio Lobo Sosa (27. januar 2010)

Regjeringssjef: President Porfirio Lobo Sosa (27. januar 2010)

Statskupp 28.06.2009

Politiske partier