Politikk

Politisk system: Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Álvaro Colom Caballeros, 14. januar 2008
Regjeringssjef: President Álvaro Colom Caballeros, 14. januar 2008
Utenriksminister: Roger Haroldo Rodas Melgar, 14. januar 2008

Den politiske situasjonen i Guatemala

2011 er valgår i Guatemala. Valgene avholdes i september og valgkampen starter offisielt i mai, men begynner mye tidligere til tross for at dette ikke er tillatt. Valgdomstolen bøtelegger til stadighet partiene for dette, men foreleggene på omkring 150 USD og har ingen effekt. Stener, lyktestolper og husvegger over hele landet males i partienes farger og store reklameskilt med politiske slagord preger landet.

Guatemalansk politikk har tradisjonelt vært preget av ekstremt høy politisk fragmentering, ”partihopping” og stadig skiftende politiske allianser. Politiske partier er i stor grad bygget opp rundt enkeltpersoner og reelle partiprogrammer er mangelvare. Guatemala er det landet i Latin-Amerika med høyest ”fødsels- og dødsrate” blant politiske partier, og dette gjør oversikten over det politiske landskapet vanskelig.

Valg 2011
Valgprosessen i år kompliseres av at minst fire av de aktuelle kandidaturene ved presidentvalget vil kunne få konstitusjonelle implikasjoner. Nåværende presidentfrue Sandra Torres stiller antagelig som kandidat for regjeringspartiet UNE, selv om konstitusjonens forbyr personer i første og andre svogerskap å stille til valg. Det antas derfor at presidentparet vil ta ut skilsmisse før hun eventuelt stiller til valg, men at hun likevel vil møte motstand. 

Tidligere president, Álvaro Arzú (1996-2000) har allerede begynt sin valgkampanje under slagordet Gud, Fedreland og Frihet, til tross for at konstitusjonen forbyr gjenvalg. Det ryktes også at kongressmedlem Zury Rios blir presidentkandidat for partiet FRG, hun er datter av tidligere militærdiktator Efrain Rios Montt (1981-1983). Konstitusjonen forbyr tidligere diktatorer å stille til presidentvalg, samt personer som har inntil fjerde grads blodsbånd til en tidligere diktator.

Det fjerde kandidaturet som kan medføre en juridisk kampsak, er Otto Pérez Molina. Pérez Molina var general i den guatemalanske hæren under borgerkrigen og leder for militærets intelligensenhet. I 1983 var han medlem av en gruppe militæroffiserer som støttet statskuppet mot Efraín Rios Montt og på tidlig 1980- tallet stod han bak ”brent-jord”- operasjoner som resulterte i tusenvis av dødsfall blant utbefolkningen. Han knyttes også til forsvinningen av Efraín Bamaca Velasquez, en tidligere geriljasoldat, og Høyesterett beordret gjenåpningen av saken i januar 2011, noe som kan hindre Pérez Molinas ambisjoner om å bli valgt til president.

En viktig nyhet i denne valgrunden er, at det for første gang i Guatemalas historie, stiller et parti styrt og ledet av mayaer. Winaq, som er navnet på partiet, deltok i valget i 2007, da i allianse med partiet Encuentro por Guatemala. Fredsprisvinner Rigoberta Menchú Tum stilte som presidentkandidat, og fikk i overkant av 100,000 stemmer (omkring 3%); én representant for bevegelsen kom inn i Kongressen.

President Coloms regjering
Den sittende regjeringens fremste kort har uten tvil vært den sosiale politikken, hvor særlig helse og utdannelse har blitt prioritert. Presidentfruen, Sandra Torres, er ansvarlig for sosiale programmer som gir penger til familier,  mot at barna sendes på skole og til helsestasjon for vaksinering og oppfølging. Innsyn i lister over hvem som mottar støtte har blitt etterlyst, men regjeringen klart å redegjøre for dette på en ryddig måte. Regjeringen har også gjort viktig innsats for å få gjennomslag for en skattereform, men møtte kraftig motstand både fra private sektor og opposisjonspartiene i Kongressen.

Mayaene i politikken
Da Coloms regjering kom til makten, fokuserte partiet på å ha et ”rostro maya”, et ”maya-ansikt”. Dette har de imidlertid ikke klart å gjennomføre, og det er færre mayaer i dagens regjering enn det har vært de siste 17 årene. Etter at kulturminister Lancerio gikk av i november 2010, finnes det nå ingen mayaer som ministere i regjeringen. Én mayakvinne innehar et viseministerium. Det er for øvrig fortsatt totalt fravær av mayaer i en rekke statsinstitusjoner, blant ant i Høyesterett og Kongressens presidentskap.

Kvinner i politikken
Kvinnelig representasjon i politikken er også lav. Etter at den kvinnelige utdanningsministeren gikk av i september 2009, er det i dag heller ingen kvinnelige ministere i Coloms regjering. Bare 19 av totalt 158 kongressrepresentanter er kvinner, hvorav fire mayakvinner. Blant ordførerne i de 333 kommunene ble seks kvinner valgt inn i 2007, av dem var to mayakvinner. Én av 13 høyesterettsdommere er kvinne, og i konstitusjonsdomstolen sitter ingen kvinner. Det finnes likevel flere kvinner i ledende stillinger, ikke minst Claudia Paz y Paz som er utnevnt til leder for påtalemyndigheten, en svært sentral stilling i Guatemala. Valgdomsstolen har kvinnelig leder, og både sentralbanken og den nasjonale politistyrken hadde kvinnelige ledere inntil nylig.  

Politiske partier i Kongressen

Parti-/gruppekonstellasjonene skifter ofte, sjekk Kongressens hjemmeside http://www.congreso.gob.gt/

Forrige nasjonale valg: September 2007
Neste nasjonale valg: September 2011