Politikk

24/01/2011 // Generelt om den politiske situasjonen i El Salvador

Politisk system:  Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Carlos Mauricio FUNES Cartagena, 1. juni 2009
Regjeringssjef: President Carlos Mauricio FUNES Cartagena, 1. juni 2009
Utenriksminister: Hugo MARTINEZ, 1. juni 2009

Politiske partier

Navn på parti  Leder Oppslutning ved siste valg
Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN) Medardo Gonzales Trejo 35 representanter
Allianza Republicana Nacionalista (ARENA) Margarita Escobar 19 representanter
Partido de Conciliación Nacional (PCN) Ciro Cruz Zepeda Peña 10 representanter
Partido Demócrata Cristiano (PDC) Rodolfo Antonio Parker Soto 2 representanter
 Cambio Democrático (CD) Douglas Leonardo Mejía Avilés 1 representant

Siste parlamentsvalg: 18. januar 2009

Siste presidentvalg: 15. mars 2009

Neste president- og parlamentsvalg:  januar/mars 2014

Innenrikspolitikk
Det er to dominerende politiske partier i El Salvador - det høyreorienterte Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) og venstresidens Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN).  Ved det siste valget 15. mars 2009 vant FMLNs Mauricio Funes med 51,4 prosent av stemmene, mens Rodrigo Avila fra Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) fikk 48.6 prosent. Med dette resultatet var ARENAs 20 år sammenhengende regjeringsposisjon brutt.


El Salvador erklærte seg selvstendig republikk 30. januar 1841. Landet har vært preget av skjev jordfordeling og dominert av en liten økonomisk elite. Denne skjevheten skapte grobunn for store sosiale og økonomiske problemer som forsterket seg utover 1900-tallet og til slutt endte i borgerkrig som varte fra 1980 – 1992. FMLN er partiet som er formet av motstanderne av regimet under borgerkrigen.


Etter seieren i presidentvalget, har President Mauricio Funes ønsket å markere en forandring fra konfrontasjon og intoleranse ved å fremme verdier som forsoning, samhold og solidaritet. Presidenten har lagt vekt på at dette vil innebære en fornyelse av fredsavtalen fra 1992 og sørge for en fullstendig implementering av denne. Hans kampsaker er å forbedre de fattiges situasjon bekjempe de alvorlige volds- og kriminalitetsproblemene i landet. El Salvador er et av de mest voldelige landene i Amerika.


Fredsprosessen i El Salvador ble i sin tid omtalt som FNs ”juvel i kronen”. Etter 12 års væpnet konflikt inngikk El Salvadors regjering og geriljabevegelsen, FMLN, 16. januar 1992 en serie fredsavtaler (Chapultepec-avtalene). I motsetning til de guatemalanske fredsavtalene, omhandler de salvadoranske avtalene i liten grad økonomiske og sosiale endringer, og er i hovedsak begrenset til våpenhvile, demilitarisering og demokratisering.  Det er generell enighet om at deler av avtalen har blitt etterlevd, og militærets aksept av sin nye marginaliserte rolle er ev av de viktigste faktorene.

Et av de viktigste elementene som er tatt opp fra avtalen er opprettelsen av Det Økonomiske og Sosiale Råd (CES på spansk). Deres mandat er å oppnå et stabilt og åpent forhandlings rom og å søke enighet om løsninger på sosiale og økonomiske utfordringer i landet. CES har en bred representasjon fra sivilsamfunnet, fagforeninger, næringslivet, akademia og regjering. Likevel har ulike menneskerettighetsorganisasjoner  påpekt at det har vært mangelfull implementering av fredsavtalene og Sannhetskommisjonens anbefalinger etter at FN trakk seg ut av landet i 2002.


Utenrikspolitikk
President Funes og FMLN-regjeringen vil trolig legge betydelig vekt på å utvide El Salvadors internasjonale relasjoner. Brasil vil uten tvil bli en viktig samarbeidspartner i tiden som kommer, både når det gjelder politisk ideologi, og i forsøket på å redusere El Salvadors økonomiske avhengighet av USA. 
Regional handel, økonomisk samarbeid og integrasjon i Mellom-Amerika vil også bli viktig i tiden fremover. Forholdet til nabolandene er nært, men ikke uten problemer.

El Salvador har blant annet hatt en langvarig grensekonflikt gående med Honduras. I 1969 utkjempet de to landene den såkalte "fotballkrigen" om omdiskuterte grenseområder og konflikter etter at 300.000 salvadoranere hadde emigrert til Honduras på leting etter jord og arbeid. Den utløsende årsaken til krigen var nasjonalistiske følelser knyttet til en serie fotballkamper mellom de to landene, derav navner ”fotballkrigen”. Den internasjonale domstolen i Haag besluttet i 1992 at 68 prosent av det omdiskuterte området skulle gå til Honduras, og resten til El Salvador. Grenseoppmerkingen ble avsluttet i april 2006. El Salvador og Honduras er imidlertid fortsatt uenige om den maritime delelinjen i Fonseca-bukten på Stillehavskysten, noe som senest høsten 2006 førte til diplomatisk strid mellom de to landene over øya Conejo. Hvem som eier øya, er avgjørende for Honduras sjøvei til Stillehavet.

 


Del på nettet   |   print