Valuta: Siden 2001 har US dollar vært offisiell valuta på lik linje med den nasjonale valutaen colón. En fast kurs på USD 1 = 8,75 colón er fastsatt ved lov. (1 colón salvadoreño = 100 centavos).
BNP: USD 21,1 mrd (2009)
BNP vekstrate: 1,0 % (2010)
BNP per innbygger: USD 3370 (2009)
Arbeidsledighet: Pga. stor uformell økonomisk sektor, vanskelig å anslå
Etter at høyrepartiet ARENA fikk den utøvende makten i El Salvador i 1989, har landets økonomiske politikk lagt vekt på privatisering, frihandel, tilrettelegging for utenlandsinvesteringer i landet og valutastabilitet. El Salvador opplevde sterk økonomisk vekst på midten av 1990-tallet, etter en økonomisk kollaps under borgerkrigen som endte i 1992. Også på 2000-tallet har veksten vært betydelig, før den internasjonale økonomiske krisen i 2009 rammet El Salvador hardt. Det skyldes ikke minst de sterke økonomiske båndene til USA når det gjelder handel og migrantarbeidere, som sender penger hjem til sine familier i El Salvador. I 2009 kom partiet FMLN til makten for første gang og brøt ARENAs 20 år lange sammenhengende styre. Regjeringen legger stor vekt på sosial utjevning, sosial dialog og utviklingen av en velferdsstat som tar vare på de svakeste i samfunnet.
De siste 30 årene har det funnet sted en omfattende restrukturering av El Salvadors økonomi. De tradisjonelle jordbruksnæringene og spesielt avhengigheten av kaffeindustrien er blitt noe svekket. I dag er El Salvadors næringsgrunnlag mer differensiert, med en sterk vekst i tertiær-næringene og finanssektoren. Også industrien har hatt sterk vekst de siste ti-årene, hovedsakelig den såkalte maquila-industrien (klesindustrien) – landets største eksportsektor. Konkurranse fra Kina og den generelle økonomiske krisen har imidlertid gjort situasjonen vanskelig for denne sektoren i senere tid.
El Salvador er samtidig et av verdens mest konsumerende land, der det konsumeres $ 102,4 per $ 100 som produseres. Dermed eksisterer det få muligheter til opptjening og sparing. Dette, kombinert med en negativ handelsbalanse der import overgår eksport med mer enn 4 mrd USD, og en samlet utenlandsgjeld på 10 629 millioner USD (2009 est.), resulterer i en svak makroøkonomi.
På UNDPs Human Development Index ligger El Salvador foran Honduras, Nicaragua og Guatemala, men bak Costa Rica, Panama og Belize. Andelen av befolkningen som lever i fattigdom har gradvis blitt redusert. Den positive utviklingen skyldes sterk økonomisk vekst på 1990-tallet, økte sosiale investeringer, og ikke minst de formidable pengeoverføringene (”remesas”) fra familiemedlemmer i USA.
Fattigdommen er imidlertid fortsatt stor, og landets utgifter til sosiale tjenester er blant Latin-Amerikas laveste, nest lavest i Mellom-Amerika, etter Guatemala. Regjeringen Saca fikk vedtatt en skattereform i 2004 med det formål å tette hullene i skattelovgivningen for å bekjempe skatteunndragelse og smugling. Merverdiavgiften på alkohol og sigaretter har også økt, og nye avgifter på våpen, ammunisjon o.l. er blitt innført for å finansiere det nyetablerte helsefondet.
Lave skatteinntekter har ført til relativt høye budsjettunderskudd og regelmessige opptak av kortsiktige lån. El Salvadors totale gjeld tilsvarer ca. 45 prosent av landets BNP og skal ha fordoblet seg siden 1999.